|
|
|
Vi ladet opp til kampen med å shoppe heftig i Pompey Shop. Selv gikk
jeg til innkjøp av en del babyeffekter denne gangen. I tillegg ble det
Pompey DVD'en (forrige sesong), ei joggebukse og ei regnjakke. Årets
drakt har jeg allerede.
Deretter tok vi turen til Artillery Arms. Ettersom det var sen
kampstart rakk vi å tømme noen glass før kampen.
Sen kampstart
gjorde at det var mørkt da vi gikk til Fratton Park for å se kamp. Her
mine to reisekamerater, Øyvind Velde (t.v) og Martin A. Grimstvedt.
Vi hadde seter på fjerde rad, like bak målet, på Fratton End. Dette var
noe helt annet enn å sitte på Milton End. Det var mye synging, og det
var lett å hive seg på når de fleste rundt deg sang. Flere timer på
Artillery Arms hjalp nok også på.
Utover i 2. omgang ble det tydeligere og tydeligere for de fleste at
Pompey gikk mot en pinlig tap. Flere reiste seg og fikk over hele
stadion da det ble 2-0, også mange av de rundt oss. Med det sto igjen
en hel gjeng rundt Westwood (som igjen er velkommen til Fratton park).
De spilte og sang uten stopp, av full hals, fra Pompey slapp inn det
andre målet til langt etter kampslutt. Virkelig imponerende.
Det var interessant å merke seg at Fratton Park var ganske delt da
Laurent Robert skulle inn. halvparten buet heftig, den andre halvparten
applauderte og jublet for han. Da LuaLua kom inn kom dagens høyeste
jubel. Han er utrolig populær i Portsmouth LuaLua, og spesielt mye
sympati får han nok nå som han har slitt med sykdom (malaria) og det
har vært ekstra tydelig hvor mye vi savner han på topp.
Skuffende
kamp
Kampen i seg selv var en stor skuffelse. Vi hadde ikke en eneste
målsjanse gjennom hele kampen slik jeg så det. Wigan hadde heller ikke
mange, men de spilte veldig klokt.
Etter første omgang var det 0-0. Begge lag hadde full kontroll
defensivt, og det ble skapt minimalt. Silva jobbet og slet godt på
topp, men de Zeeuw og Henchos var store i midten. De to hadde full
kontroll også i 2. omgang. Da Wigan tok ledelsen etter at Priske tapte
en hodeduell (han ga han knapt motstand), måtte vi fram på banen.
Robert kom inn, men han fikk gjort lite (han klaget i media dagen etter
på at medspillerne ikke sentrer til ham!).
Vi satset litt mer framover, men vi klarte ikke å produsere noen
verdens ting. Stopperne til Wigan stanget ballen bort hver gang, og de
kontret da også inn 2-0. Fullt fortjent seier. Av Pompey var det en
pinlig forestilling. Wigan var disiplinerte og kloke, og de hadde full
kontroll på en lett Pompey-lag.
Silva på topp kjempet bra, og han gjorde det han kunne. Han ble derimot
altfor alene!
Vukic - banens dårligste
Taylor på venstrekanten var dårlig, og fikk lite til. Vukic i midten
var banens dårligste spiller! O'Neil var også under pari, men bedre enn
de to andre på den offensive midtbanen.
Hughes gjorde ting enkelt som vanlig, men han er ikke mer enn stallfyll
i mine øyne. Vignal var skuffende på venstre, mens Griffin i det minste
var solid defensivt. han ga jernet og var en av Pompeys mest positive.
Stefanovic er ikke like god i år som i fjor. Han er heller ikke noen
typisk lederskikkelse, og det at han har kapteinsbindet sier vel mer om
resten enn om Stefanovic. Priske har jeg vært veldig fornøyd med i
TV-kamper, men han skuffet mot Wigan. Kjekt å se Primus tilbake. Han
gjør jobben, og var vel alt i alt beste forsvarsspiller.
Ashdown kan ikke lastes for målene, og han var trygg i feltet. Minus
for at han bruker veldig langt tid på å sette i gang spiller. Savnet
Westerveld på akkurat det området.
Her skulle arbeidet med å bygge ut stadion vært i
full gang nå. Ingenting er skjedd.
Kontaktperson Chris Gibbs (i midten) sammen med
mine to reisekompiser på en tur rundt Fratton Park før avspark. |
|
