God utsikt fra Fratton End.

Etter å ha hørt på pappas fylleløfter om fotballtur til England hver nyttårsaften siden jeg kunne gå på mine egne to ben, så bestemte jeg meg endelig for å ta saken i egne hender!

Jeg så igjennom terminlista, og bestemte meg for at Wigan kampen den 9. september skulle bli kampen jeg hadde sett fram til i så mange år! Min kjære samboer syntes dette var en fin ide, men på den betingelsen at vi tok tre dager med shopping i London først.

Etter å ha trasket milevis rundt i Londons gater, og utallige timer på sightseeing-busser, så var det min tur til å ha det gøy! Vi kom oss til Waterloo togstasjon, og satte nesen sydover mot Portsmouth! Etter ca 1,5 time med tog gikk vi av på togstasjonen Portsmouth & Southsea. Siden vi overhodet ikke kjente til beliggenheten til hotellet vi skulle overnatte på, bestemte vi oss for å ta taxi. 4 pund og 30 sekunder senere sto vi som to lattermilde turister foran inngangen til Ibis hotel.

Kampdagen
Siden det var mange timer til vi skulle møte Chris Gibbs for å få omvisning på stadion, så vandret vi til havneområdet og bort til Gunwharf. Et sted man bør dra innom når man først er i byen.

Etter det bar det rett til Fratton Park og omvisning på stadion. Selve omvisningen var i mine øyne en drøm! Det å stå ute på selve banen, få komme inn i garderoben og stå utenfor kontoret til Harry Redknapp og høre at han snakket i telefonen var ganske stilig!

Det eneste negative med omvisningen og kampen var at jeg hadde klart å ødelegge kameraet mitt! Så jeg fikk dessverre ikke tatt så mange bilder som jeg ønsket – telefonen min hadde en meget begrenset kapasitet.

Kampen var også en kjempeopplevelse! Selv om Portsmouth ikke styrte kampen, så synes jeg at 1-0-seier var fortjent nok! Med 20 000 tilskuere på tribunen, så var stemningen også upåklagelig!

Og jeg ser virkelig frem til neste tur over til Portsmouth!

Guildhall, i nærheten av IBIS hotel.

Håvards samboer Kathrine.

En fornøyd Håvard på plass på Fratton Park.