Boktips: legend

For de som ikke kjenner til Alan Knight, er det passende å starte med en kort oppsummering. Alan Knight er i dag keepertrener i klubben. En jobb han fikk av vår tidligere manager Alan Ball. Han ble da, for lang og tro tjeneste, loven jobben på livstid, så lenge Ball var i klubben.

Etter at Ball ble sparket, har derimot ingen av de andre managerne ønsket/våget å kvitte seg med mannen, som neppe er ansatt fordi han er en spesielt god trener. Med den statusen han har i Portsmouth skal det en modig mann til for å bytte ut Knight. Det ville ikke vært en særlig populær avgjørelse.

Knight debuterte for Portsmouth i april 1978, 16 år gammel. Den unge keeperen spilte da hele kampen i en ligakamp borte mot Rotherham. Siden holdt han det gående i Pompey helt fram til 2000. 801 kamper ble det på den legendariske keeperen. Han spilte aldri for noen andre klubber, og er den keeperen i England som har flest kamper for en og samme klubb. I Portsmouth er det kun Jimmy Dickinson som har flere kamper enn Knight. Verdt å legge merke til er forøvrig at i bortekampen mot Aston Villa denne sesongen, var 42 ½ år gamle Alan Knight på benken. Både Hislop og Wapenaar var skadet. Tardif var ikke tilgjengelig, og dermed var keepertrener Knight eneste cover for Srnicek.

Boka legend ble utgitt i 2003, som et samarbeid mellom Knight og forfatterne Peter Jeffs og Colin Farmery. Jeffs, som forøvrig er en god venn av meg, har tidligere utgitt flere andre Portsmouthbøker, og er tidligere skribent i Pompeys programblad. Farmery har også skrevet Pompeybøker tidligere, og han driver også nettstedet Pompey-Fans.com.

Vekselvis

Boka er skrevet slik at det er Knight selv som fører ordet i annethvert kapittel, og Jeffs/ Farmery i annethvert. Det synes jeg rett og slett blir litt kjedelig. Selv om en i Jeffs/ Farmery sine kapittel får høre det som skjer rent objektivt, blir det mye gjentakelser. Jeg har lest flere fotballbiografier hvor dette har vært bedre gjennomført.

Det som gjør denne boka til interessant lesing, er det Knight forteller om seg selv og det han forteller om spillere og managere som har vært i klubben på 80- og 90-tallet.

Vi får være med Knight på høydepunkt som å bli tatt ut på det engelske U21-landslaget og diverse opprykk. I tillegg er han åpen om alkoholproblemet sitt, som i perioder har hemmet hans prestasjoner og ødelagt hans ekteskap. Han forteller også åpent om nedturer i Pompey og ikke minst om hvor hardt det gikk inn på han da hans læregutt Aaron Flahaven døde etter å ha fyllekjørt. På dette punktet har Knight svært dårlig samvittighet for å ha vært et dårlig forbilde. Knight har selv drukket og kjørt flere ganger, og Flahaven var fullstendig klar over at hans forbilde gjorde det.

Noe av det mest interessante i Knights bok er når han forteller om de ulike managerne han har hatt i Pompey. John Gregory er en som kommer lite heldig ut, og vi får også vite hva Knight synes om Alan Ball, Frank Burrows, Bobby Campbell, Tony Pullis, Graham Rix, Jim Smith og Harry Redknapp. Foruten Gregory kan en trygt si at det er Tony Pullis som kommer dårligst fra det. Veldig interessant lesestoff.

Selv om Knight har gått godt overens med de fleste spillerne som har vært i klubben, er det tydelig at han ikke har for mye til overs for lagkamerater fra 90-årene som Gerry Creaney, Warren Aspinall og Gavin Maguire. Jeg kan trygt anbefale alle som fulgte Pompey på 80- og 90-tallet å kjøpe boka. Du finner den på samtlige bokbutikker i Portsmouth.