For å komme raskt til poenget. Crewe har et såkalt Academy der de utvikler unge spillere. Pompey har en School of Excellence hvor de gjør det samme. For oss skandinaver flest høres dette kanskje ganske likt ut, men det er veldig stor forskjell på et Academy og en School of Excellence.

Alle klubber som har et såkalt Academy har det beste hva gjelder fasiliteter. Det kreves av FA for at de skal kunne kalles et Academy. Spillerne der får også spille mot de beste spillerne og klubbene. Crewe og de tolv          1. divisjonslagene som har et Academy, møter jevnlig ungdomslagene til topplag som Arsenal, Manchester United og Liverpool. Pompey har ikke de rette fasilitetene og får derfor ikke kalle seg et Academy. Dermed må Pompeys ungdommer nøye seg med å møte lag som Southend, Cambridge og Colchester. Det sies at for å bli god, må du matches mot de beste. Slik situasjonen er i dag, får ikke Pompeys unggutter gjort det.

            Dette gjør det ikke bare vanskelig å utvikle ungguttene i Pompey til kvalitetsspillere. Det gjør det også vanskelig å lokke de unge talentene til klubben. Det er derfor imponerende arbeid av Dave Hurst og hans stab i Pompeys ungdomsavdeling, når vi ser spillerne de har fått fram på Fratton Park de siste 20 årene. Til tross for å ikke kunne konkurrere om talentene på like vilkår som over 30 andre klubber i England, har Pompey fått fram 48 spillere som har spilt for Pompeys førstelag disse årene.

Spillerne de har fått fram er heller ikke hvem som helst. Det er spillere som har spilt i VM og i Premier League. Darren Anderton, Deon Burton og Darryl Powell spilte alle i VM 98. Kit Symons, Liam Daish, Steve Claridge, og nå nylig Gary O’Neil og Lewis Buxton, er Portsmouth-gutter som også har markert seg.

Trenerne og støtteapparatet rundt Pompeys ungdomsavdeling ligger ikke noe tilbake fra det du finner i klubber med Academy-status. De gjør og har gjort en kjempejobb. Men hvor mange flere A-lagsspillere kunne ikke Pompey hatt om de hadde fått et Academy?

            Klubber som ikke har Academy har faktisk ikke lov til å knytte til seg spillere som bor mer enn halvannen times kjøretur borte. For Pompeys vedkommende betyr det at de ikke kan sikre seg talenter som bor mer enn halvannen time fra Basingstoke, som er basen til ungdomslaget. Academy-klubber trenger ikke å uroe seg for dette. De kan plukke talenter fra hele landet, og dukker det opp et talent i Portsmouth kan alle Academyklubbene snappe ham opp om de vil.

Det sier seg selv at alle i og rundt Pompey er svært interessert i å få Academy-status. Nå har de også klart å overbevise Milan Mandaric om at dette er veien å gå. Han har sett at det ikke nytter å basere seg på innkjøp og er begeistret for ungguttene som har blomstret i Pompey denne sesongen. Han har derfor ansatt Fred Dinenage i en stilling som skal profilere Pompeys ungdomslag. Hovedjobben hans framover er å finne sponsorer som vil være med å finansiere det som trengs for at Pompey skal få Academy-status.

Gary O’Neil

Å investere i et Academy er en langsiktig investering, men jeg tror det er nødvendig skal Pompey kunne hevde seg i framtiden. Jakten på talentene blir hardere og hardere, og klubber med Academy er de mest attraktive. Lewis Buxton og Gary O’Neil har vist denne sesongen at talentutvikling lønner seg. Forhåpentligvis spytter Mandaric inn noen millioner slik at det kan bli fortgang i planene. Hvis ikke vil det å tape for Crewe etter hvert bli forventet. Klubber med Academy har et stort forsprang på Pompey når de gjelder talentutvikling. Nå gjelder det å få krympet det forspranget.