.

Da daværende manager Tony Pullis lot en mager 16-åring slippe til mot Barnsley for to år siden, trodde flere forvirrede supportere at det var en ballgutt som hadde forvirret seg utpå. Få hadde hørt om den løpssterke unggutten, som den dagen ble tidenes yngste debutant for Portsmouth FC.

Gary O’Neil forteller at han var like sjokket som alle andre da han plutselig fikk sin debut for to år siden. ” Jeg kom akkurat hjem fra trening med ungdomslaget, men hadde spilt en god kamp for reservelaget nylig. Kameraten min Lee Molyneaux fortalte meg at jeg stod nederst på lista over spillere som var med i troppen til førstelagskampen mot Barnsley. Jeg trodde naturlig nok han spøkte, men tok meg en tur for å se om det stemte. Jeg oppførte meg ganske rolig da jeg så det var sant, men eksploderte i glede da jeg kom hjem igjen”, forteller 18-åringen.

Akkurat Barnsley har O’Neil etter hvert fått et spesielt forhold til. I tillegg til at det var klubben han debuterte mot, scoret han sitt første mål for Pompey i skjebnemøtet mot Barnsley i siste serierunde forrige sesong. Han ga oss ledelsen 2-0 i 3-0-seieren, som sørget for at vi berget plassen i 1. divisjon. ”Da jeg debuterte var jeg faktisk ikke borti ballen i løpet av de tre minuttene jeg spilte. Jeg løp konstant i tre minutter og syntes bare det var rart å endelig få spille fotball foran så mye folk. Forrige sesongs siste kamp husker jeg knapt. Jeg husker målet, men lite fra kampen. Vi var så giret opp til den kampen og trøkket fra publikum var helt enormt. Nå i ettertid er selve kampen uklar, men det var en deilig opplevelse”, fortsetter O’Neil.

Millwall har vært Garys klubb siden bestefaren tok ham med på Millwall-kamp da Gary var en fire år gammel London-gutt. Han innrømmer at han fortsatt har følelser for Millwall, men når Pompey og Millwall møtes i London 13. desember, er det ikke snakk om splittet lojalitet for O’Neils vedkommende. ”13. desember er allerede notert ned i almanakken til samtlige medlemmer i familien min. De er Millwall-fans hele gjengen. Selv var jeg på samtlige Millwallkamper minus to fra jeg ble med på min første kamp som 4-åring til jeg var 15. Selv om hele familien min er til stede når vi møter Millwall, er det ikke snakk om noe annet enn å gi alt for Pompey og det vet de”, smiler den talentfulle midtbanespilleren.

Denne sesongen har O’Neil vært litt ut og inn av førsteelleveren, men han har vært svært god når han har spilt. Midtbanespillere er det Pompey har mest av og det sier litt når midtbanespillere som Thogersen, Miglioranzi, Panopoulus og Curtis har fått beskjed om at de kan gå gratis til en ny klubb. Samtidig som Pompey trenger å redusere lønnsbudsjettet, har klubben så mange gode midtbanespillere, at disse nå er blitt overflødige. O’Neil fikk mye kritikk da han i Prosnieckis debutkamp, ifølge supportere og deler av pressen, nektet å spille ballen til kroaten. Han ble satt på benken etter den kampen, men har etter det rullert på de sentrale midtbaneplassene sammen med Quashie og Barrett.

  - Spillerne sjefen har hentet inn denne sesongen er av høy klasse og vi har nå veldig god bredde i stallen. Crouch og Burchill var et utrolig farlig angrepspar fram til skadene, og Prosniecki er i en annen klasse enn resten av 1. divisjon. I laget er det en høy moral og lagånd. Selvtilliten er stor og vi har virkelig tro på oss selv denne sesongen. Nå er vi ofte misfornøyd om vi spiller uavgjort på bortebane. Forrige sesong ville vi nærmest jublet for ett poeng borte, sier vår 18 år gamle midtbanejuvel.

Født: 18. mai 1983 i sør London

Tidligere klubber: Ingen, kommer fra egen stall.

Har en rekke u-landskamper for England, og er i dag, sammen med Crewes Dean Ashton, regnet som nøkkelspiller på Englands U-19-landslag.