Det er sjelden en spiller går 100% frivillig på utlån til en klubb i lavere divisjoner. Jason Crowe er unntaket. Han var svært glad for å få spille førstelagsfotball i Brentford da muligheten bød seg forrige sesong. Da han kom tilbake var Claridge manager og Crowe førstevalget på høyreback. Siden har han vært fast på backplassen.

Jason Crowe er i dag en av de mest populære spillerne i Pompey. Han er solid defensivt og har samtidig en del å by på framover på banen. En perfekt backtype hevder mange. Derfor virker det merkelig at Crowe knapt fikk sjansen i Pompey før Steve Claridge (og senere Graham Rix) ble sjef på Fratton Park.

Crowe hadde spilt reservelagsfotball i fem år da han i september i fjor fikk tilbud om førstelagsfotball i Brentford. Crowe var spådd en lysframtid da han som unggutt i Arsenal kom med i førstelagstroppen. Gjennombruddet på Highbury kom derimot aldri.  Derfor trodde unge Jason at en overgang til Pompey ville gi ham sjansen til å slå gjennom på førstelagsnivå.  Det gikk ikke som han håpte på og da han i tillegg havnet på kant med daværende manager i Pompey, Tony Pullis, var Crowe mer enn villig til en overgang til Londonklubben i 2. divisjon.

- Jeg hadde ikke lyst å bli så lenge Pullis var sjef i Pompey. Jeg var rett og slett ikke i hans framtidsplaner. Jeg fikk det bekreftet da jeg fikk drakt nummer 25 før fjorårssesongen. Han sa det aldri til meg, men det var tydelig. I Brentford kjente jeg flere av spillerne og treningsbanen deres ligger bare 20 minutter fra mitt barndomshjem. I min første kamp ble jeg kåret til banens beste og jeg fikk endelig tillit som høyre vingback, forteller Crowe.

Da han kom tilbake til Pompey var hans gode prestasjoner i Brentford lagt merke til. Både manager Steve Claridge og managere i flere andre klubber hadde latt seg imponere. Crowe var heldigvis Pompey-spiller og Claridge satt han umiddelbart inn på høyrebacken i en 4-4-2 formasjon. Etter hvert har som kjent Pompey byttet manager og Rix har brukt både fire og tre bak.

- Jeg må innrømme at jeg foretrekker å spille tradisjonell høyreback i 4-4-2. Det å være én av tre bak hindrer meg likevel ikke å gå fram på banen om vi presser på. Det å gå framover på banen er noe jeg liker og jeg ser på meg selv om en angrepsvillig spillertype,  forklarer 22-åringen.

Selv om Jason Crowe har vært A-lagsspiller i seks år, er han fortsatt bare 22 år (fyller 23 30. september). Han slo tidlig gjennom i Arsenal og hadde det ikke vært for Lee Dixon tror Crowe at han hadde fått sjansen i Arsenal.

- Jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble på Highbury de årene jeg var der. Jeg fikk svært god ”opplæring” og lærte mye disiplin i Arsenal. I tillegg lærer en veldig mye av å trene med klassespillerne Arsenal har og de har veldig dyktige trenere. Jeg er evig takknemlig George Armstrong, som dessverre døde for et knapt år siden. Den tidligere Arsenal-vingen var trener på Highbury og uhyre dyktig. I tillegg var han en god venn.
Jeg var uheldig som hadde en spiller som Lee Dixon som konkurrent om høyrebackplassen. Han var bunnsolid og knapt skadet. Jeg beundrer Lee og har lært mye av han, sier Jason.

Jason har ikke kommet overens med managerne Alan Ball og Tony Pullis og tror dette skyldes at han er en som ikke er redd for å si sin mening. Han er derimot populær hos Rix og har ambisjoner om å spille Pompey opp i Premier League. Personlig var han svært nær U-21 landslaget før han ble vraket av Pullis. Kommer Pompey opp i Premier League drømmer han om å få sjansen for landslaget en gang. Crowe er fortsatt ung og personlig ser jeg ikke det som urealistisk. Han er ambisiøs, har talentet og jobber seriøst med å forbedre seg ytterligere som spiller. Selv regner han manglende evne til å score mål som sin største svakhet. Når bestekamerat Rory Allen blir frisk kan han kanskje lære et triks og to av den tidligere Tottenham-spissen.